Bob Yates 60-årsdag feires i stadig større tempo etter at han har tatt fatt på sitt hittil største løp - 66 miles XNRG Pilgrims Challenge - som en forberedelse til den episke Lands End to John O'Groates-utfordringen i mai.
Bob forteller oss hvordan det har gått så langt...
Med over 100 miles tilbakelagt ... over 1000 igjen, startet dagen med den kalde, grå morgenen som er så typisk for denne vinteren. Men som Alfred Wainright sa: "Det finnes ikke dårlig vær, bare uegnet bekledning".
Etter mye fanteri hjemme med å gjøre klar utstyret mitt (jeg vet at jeg burde forberede meg kvelden før, men gjør det sjelden), klarte jeg å dra hjemmefra 20 minutter senere enn planlagt. Takket være gode, gamle Google Maps visste jeg at jeg likevel ville komme frem i god tid, så jeg slapp å få panikk over å komme for sent.
Løperne ble møtt på hovedkvarteret i Farnham av de alltid utmerkede XNRG-ansatte og frivillige, som ønsket oss velkommen til arrangementet og fikk oss alle trygt parkert. På vei til registreringen traff jeg David Clyde, en annen Run Britannia-løper som jeg bare hadde snakket med via SMS.
Registreringen gikk som vanlig som smurt, og jeg fikk nok en hyggelig overraskelse da jeg så Handy Cross Runners-klubbkameraten Phil Coker som frivillig ved starten og senere ved sjekkpunkt 4. Etter en omfattende, men godmodig og humoristisk briefing av Ian Chappell før løpet, var vi på vei over den herlige sandbakken med fri drenering i Farnham og ut mot Redhill.
Del 1
Den første delen av ruten er en fryd. Svakt skrånende åser, jorder, skog og noen mindre veier gjør det lett å gå.
Den første fotomuligheten er ved Pilgrims Cottage i Ferry Lane, som leder ned til den pittoreske gangbroen over elven Wey.
Stien var utrolig gjørmete og ga et hint om hva som skulle komme. Videre mot vår første alvorlige stigning opp til Newland Corner og utsikten som ventet. Derfra kunne vi nyte utsikten over Shere og Blatchford Down, engelsk landsbygd på sitt beste.
Det var flott å støte på Wynn ved Ranmore felles sjekkpunkt og nyte det utmerkede utvalget av mat som alltid er tilgjengelig på XNRG-arrangementer.
Etter det gikk vi inn i Denbies Country. Utsikten over store vingårder førte til at stien passerte like ved kontoret til Denbies Wine Estate (sikkert et ideelt sted for et fremtidig pitstop 😊). På det tidspunktet var det fortsatt ganske lett å gå under føttene, og jeg hadde lullet meg inn i en falsk følelse av sikkerhet.
Deretter kommer den delen av løpet jeg liker minst - men som er nødvendig - en trilletur nedover A24 til det trygge krysset ved undergangen og tilbake igjen, før den slitsomme klatringen opp til Boxhill og den berømte utsikten som gjør det hele verdt det.
Kontrollpunkt 3
De neste 13 milene inneholdt noen ganske gjørmete partier, noe som gjorde det litt tøffere enn før (eller var det bare utmattelsen som satte inn?).
Sjekkpunkt 3 ved Betchworth Station var et kjærkomment avbrekk, selv om man må løpe to ganger tilbake. Etter en rask matbit og påfyll av væske tok jeg fatt på neste del av løpet til siste sjekkpunkt 4 ved Gatton Park, der jeg ble ønsket hjertelig velkommen av klubbkameraten min Phil og de andre XNRG-lagmedlemmene. Jeg er sikker på at de var mye kaldere enn jeg var!
Derfra var det en relativt enkel spasertur ned til Redhill og målgang ved Carrington School.
Halvveis
Etter å ha installert meg på hotellet, dusjet og kommet tilbake til skolen for et kveldsmåltid, likte jeg foredraget fra James fra Flaming Phoenix Bars og Xavier Nunes som beskrev alle de spennende utviklingene og alternativene som er tilgjengelige fra Marathon Des Sables.
Søndag morgen leverte det den hadde lovet dagen før - solskinn!
Dag 2 startet kl. 08.00 på Carrington School, etter den fantastiske taxitjenesten XNRG tilbød fra hotellet.
Jeg følte meg i god form og klar til å gå, og snart var jeg tilbake på North Downs Way og inn i det vakre landskapet i Gatton Park, som var delikat frostet og opplyst av morgensolen.
Den siste strekningen
Underlaget var ishardt, noe som gjorde det lettere å gå enn det hadde vært dagen før.
Snart var vi oppe i høyden og kunne nyte utsikten fra Colley Hill.
Hjemturen gikk ganske begivenhetsløst, men da solen varmet opp bakken, kom vår gamle venn gjørmen tilbake.
Farnham lokket på lang avstand, og bakken ble sakte men sikkert mer sandholdig og fritt drenerende igjen. Dette var en kjærkommen forandring under føttene, og den siste etappen av den 66 mil lange ultraløpeturen ble uventet behagelig. Det var helt til vi kom til vannspeilet!
XNRG hadde spart oss en siste overraskelse som var et "Tough Mudder"-arrangement verdig, en joggetur gjennom en oversvømt gangsti rett før inngangen til målområdet. Det gjorde likevel en fantastisk jobb med å rengjøre joggeskoene mine.
Jeg fullførte løpet med et smil om munnen og i hjertet, og nøt gjestfriheten og varmen i målgangsteltet.
Oppsummert, nok et fantastisk bemannet og produsert arrangement av XNRG. Disse gutta vet virkelig hvordan de skal sette opp et show, og en stor bonus for meg er at 100% av påmeldingsavgiften din går til Humanity Direct, en fantastisk veldedighetsorganisasjon som gir medisinsk støtte til vanskeligstilte barn i Uganda. Hva betyr det? Vi tar vare på disse gutta og barn som dem. Jeg oppfordrer alle til å begynne å løpe i 60-årene, spesielt for en så god sak!
For å feire at han fyller 60 år i år, tar Bob på seg denne utfordringen med mål om å samle inn 10 000 pund for å finansiere livreddende og livsforandrende operasjoner for barn som ikke har tilgang til den medisinske behandlingen de trenger. For å donere, vennligst Klikk her.