I \u00e5r fyller jeg 60 \u00e5r.<\/p>\n
Og i stedet for \u00e5 se meg tilbake, har jeg valgt \u00e5 markere denne milep\u00e6len ved \u00e5 se fremover - ved \u00e5 ta steget inn i noe dristig, noe krevende, noe meningsfylt.<\/p>\n
For jeg har alltid ment at alder bare er et tall.Det som betyr noe, er hva vi gj\u00f8r med den.<\/p>\n
S\u00e5 jeg har gitt meg selv en utfordring: \u00c5 g\u00e5 - eller l\u00f8pe - uten stans i 60 timer.
\nIkke for en medalje.Ikke for \u00e5 f\u00e5 en overskrift.Men for noe langt viktigere - for \u00e5 samle inn penger og bevissthet til en gruppe veldedige organisasjoner som st\u00e5r mitt hjerte sv\u00e6rt n\u00e6r.<\/p>\n
Utfordringen<\/strong><\/p>\n I 60 timer skal jeg l\u00f8pe rundt en 100 km lang sl\u00f8yfe. Jeg vil ha p\u00e5 meg en live tracker, slik at du kan f\u00f8lge med p\u00e5 fremgangen min, heie p\u00e5 meg eller til og med bli med meg p\u00e5 en del av turen.Ingen s\u00f8vn. Ingen pauser. Bare bevegelse fremover.<\/p>\n Det lengste jeg har v\u00e6rt borte f\u00f8r, er 40 timer i strekk.Og denne gangen? Det er 20 timer til. En dag til.Og jeg skal ikke late som om det kommer til \u00e5 bli lett - for det kommer det ikke til \u00e5 bli. Jeg vet hva som kommer:<\/p>\n Fysisk utmattelse.<\/em> Den stille stemmen som sier: \"Du har gjort nok. Du kan slutte n\u00e5.\"<\/em><\/p>\n Men jeg vet ogs\u00e5 dette: Jeg kommer ikke til \u00e5 gj\u00f8re dette alene.For jeg kommer til \u00e5 g\u00e5 for noe som er st\u00f8rre enn meg selv.<\/p>\n En av de viktigste veldedige organisasjonene jeg st\u00f8tter, er Humanity Direct.<\/p>\n Jeg har hatt gleden av \u00e5 jobbe med dem i over 12 \u00e5r - helt siden Nick, en av grunnleggerne, ba meg om \u00e5 holde foredrag p\u00e5 et arrangement. Jeg ble umiddelbart tiltrukket. Dette er en veldedig organisasjon som opererer med fullstendig \u00e5penhet. Hver eneste krone du donerer, g\u00e5r direkte til \u00e5 finansiere livsforandrende operasjoner for barn i n\u00f8d.<\/p>\n Du gir ikke bare til en sak - du forandrer et liv, barn for barn.<\/p>\n Jeg glemmer aldri min 50. utfordring, Yukon Arctic Ultra, da jeg samlet inn penger til en liten jente ved navn Grace. Hun ble f\u00f8dt uten \u00f8rer og trengte en operasjon slik at hun kunne h\u00f8re - og g\u00e5 p\u00e5 skolen som alle andre barn. Det h\u00f8res kanskje ut som \"en halv l\u00f8sning\", men det forandret alt.Grace kunne h\u00f8re. Hun kunne l\u00e6re. Hun kunne h\u00f8re til, og viktigst av alt, hun kom tilbake til skolen.<\/p>\n Da hun sendte meg en video der hun sa \"Takk, Neil, for \u00f8ret mitt.\"<\/em> Jeg brakk.Det \u00f8yeblikket minnet meg p\u00e5 hvorfor vi gj\u00f8r disse tingene. Hvorfor vi presser p\u00e5. Hvorfor vi g\u00e5r inn i det ukjente.<\/p>\n For p\u00e5 den andre siden av smerten, trettheten, ilden - er det h\u00e5p.<\/p>\n Denne er til Grace - og alle barn som henne<\/p>\n S\u00e5 ja, jeg kommer til \u00e5 lide.<\/p>\n Og det vil jeg.For jo vanskeligere det er, jo flere vil stoppe opp og tenke.Jo mer de vil sp\u00f8rre hvorfor noen frivillig utsetter seg for dette.Og jo mer vil vi samle inn til barn som Grace, som venter p\u00e5 en livsforandrende operasjon.<\/p>\n
\nMental utmattelse.<\/em>
\nHallusinasjoner <\/em>(ja, virkelig - etter to netter uten s\u00f8vn begynner hjernen \u00e5 skape sin egen virkelighet).<\/p>\nWalking With Purpose: Hvorfor Humanity Direct er viktig<\/h3>\n
\nVi samlet inn nok til ett \u00f8re.<\/p>\nHvordan du kan hjelpe<\/h3>\n